Årsak til tap av tenner og tannløshet kan være mange. Eksempelvis kan karies (tannråte), tannkjøttbetennelse, traume, alvorlig tannslitasje og manglende munnhygiene være noen av årsakene til tap av tenner, særlig hos eldre personer. Noen har ikke hatt mulighet til å bevare sine tenner. God munnhygiene og regelmessig besøk hos tannlege eller tannpleier kan hjelpe med å forebygge tap av tenner.
De aller fleste lærer seg å bruke en overkjeveprotese i løpet av få uker. Det kan imidlertid være mer utfordrende å venne seg til underkjeveprotesen, men dette varierer veldig fra person til person. Det er for eksempel ikke til å unngå at det kan komme matrester under protesene i løpet av et måltid. I starten kan man også få utfordringer med fonetikk (uttale), men dette er for det meste forbigående.
I overkjeven kan protesen som regel fremstilles slik at den får et brukbart feste, og du kan snakke og smile uten alt for store problemer. I underkjeven er det vanligvis vanskeligere å få godt feste på grunn av anatomiske forhold. Begge protesene utformes slik at musklene i tunge, lepper og kinn hjelper til å holde dem på plass. Å få musklene til å fungere på denne måten, tar tid å lære seg. I en overgangsperiode kan det være en hjelp å bruke et festemiddel.
Gommen (kjevekammen) svinner noe etter at tennene er trukket. Svinnet er størst de første ukene etter at tennene er trukket, men fortsetter resten av livet. Hos noen er svinnet stort, hos andre lite. Forandringene skjer heller ikke like raskt hele tiden; perioder med mye svinn veksler med mer stabile perioder, og dette kan ikke hindres ved å lage en «riktig» protese.
Svinnet kan føre til at utseendet blir gradvis forandret, at munnen virker innfallen og at du ikke viser tenner som før. Protesen blir romsligere, og forholdet mellom tennene i over- og underkjeven blir forrykket. Slike forandringer fører også til at det kan bli stadig vanskeligere å bruke protesen. Det kan bli behov for justeringer eller omgjøringer av protesen over tid.
Det er nesten alltid en fordel å bevare noen tenner, selv om de ikke er så gode. De kan bidra til at kjevebenet ikke svinner så raskt, og du kan klare deg med en delprotese som er finere enn en helprotese og sitter bedre fast. Selv om de siste tennene bare kan bevares i en overgangsperiode, er de likevel nyttige fordi de kan lette tilvenningen til helprotese senere. Tannlegen vurderer hvilke tenner som kan beholdes.
Protesetenner finnes i så mange form- og farge-varianter at det sjelden er problemer med å finne tenner som passer. Mange vil gjerne at utseendet skal forbedres, men samtidig ønsker man ikke at forandringen skal være synlig. Det er også mulig å etterligne både amalgam- og gullfyllinger og til og med imitere misfargede, rotfylte tenner. Proteser kan derfor lages meget naturtro, og tannlegen anstrenger seg for at det ikke skal være mulig å oppdage at du har fått protese. Men av ulike årsaker kan det i enkelte tilfeller være vanskelig å få et fullt naturtro utseende.
Tidligere måtte man vente i flere måneder etter trekkingen av de siste tennene før man kunne få protesen. I dag er det vanlig at tannlegen setter inn protesen med en gang tennene er trukket. En slik protese kalles en «immediatprotese», og den virker som en beskyttelse over såret etter tann-trekkingen. Du må imidlertid regne med at tannlegen må foreta mindre endringer de første dagene etter at protesen er satt inn. Som regel vil det også bli behov for større endringer etter noen måneder.
Siden kjevene stadig forandrer seg, og fordi det kan oppstå betennelser i slimhinnen under protesen pga. belegg av sopp eller bakterier, bør du gå regelmessig til kontroll hos tannlegen. Hvis protesen justeres med jevne mellomrom, kan protesekvaliteten vedlikeholdes med små endringer.
Det er vanskelig på forhånd å si hvor lang levetid en protese vil ha fordi noen sliter den raskt ned, og hos noen skjer forandringene i kjeven raskere enn hos andre. De fleste vil likevel kunne ha en protese i 10 år, eller lenger, hvis den blir justert etter hvert. Levetiden av en protese er også avhengig av god protesehygiene.
Som regel er det ikke nødvendig å lage ny protese. Tannlegen kan som oftest gjøre endringer for å bedre forholdene. Protesen kan endres ved påbygging på undersiden, slik at den passer bedre mot underlaget (foring).
Protesen kan også bygges om ved å skifte ut plastmaterialet i protesen (rebasering). Da kan en samtidig endre formen for å gi bedre understøttelse for lepper og kinn. Tennene kan skiftes ut hvis de er nedslitt.
Noen mennesker har spesielt følsomme slimhinner i munnen og har derfor store problemer med å bruke en helprotese. Dette skyldes som regel tynn slimhinne og lite spytt. Særlig hvis du er plaget av munntørrhet, kan det være vanskelig å venne seg til protesen. Du kan imidlertid bruke midler som stimulerer dannelsen av spytt, for eksempel sukkerfri tyggegummi, sugetabletter eller sukkerfrie pastiller.
Protesen må tas ut for renhold. Tannlegen eller tannpleieren gir deg råd og instruksjon i hvordan du skal rengjøre tenner og protese på best mulig måte. For å bevare de gjenværende tennene bør du bruke fluortannkrem eller andre fluorpreparater.
Hvis du sørger for god daglig rengjøring av tenner og protese og regelmessig ettersyn hos tannlegen, kan du ha glede av protesen i årevis. Uten nøye oppfølging oppstår det lett komplikasjoner, og nytteverdien blir kortvarig.